1 Se på fjellene hans føtter som bringer godt budskap - som forkynner fred! - Hold dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den fordervede gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort.
2 Det drar opp mot deg en som vil spre deg til alle kanter. Hold vakt i borgen! Se ut på veien! Spenn beltet om livet, samle all din kraft.
3 Herren vil føre tilbake Jakobs høyhet og Israels høyhet. For ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.
4 Hans stridskjemper har røde skjold, krigsmennene er kledd i skarlagen, vognene er kledd i flammende stål den dagen han stiller dem opp, og spydene svinges.
5 På gatene raser vognene av sted, over torgene farer de i susende fart. De ser ut som fakler, de farer fram og tilbake som lyn.
6 Han kaller på sine stormenn, men de snubler under sin gang, de haster av sted til bymuren, men skjoldtaket er satt opp.
7 Portene ut mot elven blir åpnet, palasset forgår av angst.
8 Hun blir stilt fram, hun blir avkledd og ført bort. Hennes piker klager, kurrer som duer og slår seg for brystet.
9 Ninive har alle sine dager vært som en dam full av vann. Men nå flykter de. Stans, stans! Men ingen vender om.
10 Røv sølv! Røv gull! For her er ingen ende på skattene, en overflod av alle slags kostbare ting.
11 Tomt! tømt! uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær. Alle hofter skjelver. Hvert ansikt er blussende rødt.
12 Hvor er løvens bolig? - stedet hvor ungløvene fortærte sitt bytte, hvor løven og løvinnen holdt til, og løveungen. Der var det ingen som skremte dem.
13 Løven røvet til dens unger hadde fått nok, den drepte for sine løvinner. Den fylte sine huler med rov, sin bolig med det den hadde revet i stykker.
14 Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne dine vogner, så de går opp i røk. Dine ungløver skal sverdet fortære. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal aldri mer bli hørt.