1 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:
2 Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ordene jeg har talt til deg, i en bok!
3 For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie.
4 Og dette er de ordene Herren har talt om Israel og Juda:
5 Så sier Herren: Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen fred.
6 Spør og se etter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine hofter, lik en fødende kvinne? Og hvorfor er alle ansikter blitt så bleke?
7 Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.
8 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans åk og ta det av din nakke. Dine bånd vil jeg rive i stykker, og fremmede skal ikke lenger holde deg i trelldom.
9 Og de skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som jeg vil oppreise for dem.
10 Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren. Vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne landet og din ætt fra det landet hvor den er i fangenskap. Og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, ingen skal forferde ham.
11 For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkene som jeg har spredt deg iblant. Bare deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte. Men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være.
12 For så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulegelig ditt sår.
13 Ingen tar seg av din sak, så han klemmer ditt sår ut. Legedom, plaster finnes ikke for deg.
14 Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, som den grusomme tukter, fordi din misgjerning var stor og dine synder tallrike.
15 Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg.
16 Derfor skal alle de som fortærer deg, bli fortært. Alle dine fiender skal dra bort i fangenskap, alle sammen. De som plyndrer deg, skal bli plyndret. Og alle dem som raner deg, vil jeg gjøre til rov.
17 For jeg vil gi deg helsen tilbake og lege dine sår, sier Herren. Fordi de kaller deg den bortdrevne, Sion, som ingen spør etter,
18 derfor sier Herren: Se, jeg gjør ende på fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå på sitt rette sted.
19 Det skal lyde lovsang fra dem, rop fra glade mennesker. Jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre. Jeg vil ære dem, og de skal ikke bli aktet ringe.
20 Hans sønner skal være som i gammel tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn. Jeg vil straffe alle dem som undertrykker ham.
21 Hans Herlige skal være av hans egen ætt, og hans Hersker skal utgå av hans eget folk. Jeg vil la ham komme nær, for hvem ville ellers våge sitt liv og komme meg nær? sier Herren.
22 Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
23 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en rivende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige.
24 Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det.