1 Som snø om sommeren og som regn i høsttiden, slik passer det med ære for en dåre.2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.3 Svepe for hesten, tømme for eselet, og riset for dårenes rygg!4 Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik!5 Svar dåren etter hans dårskap, for at han ikke skal bli vis i egne øyne!6 Den som sender bud med en dåre, han hogger føttene av seg. Han må tåle hard medfart.7 Visne henger benene på den lamme, likeså ordspråk i munnen på dårer.8 Lik den som legger stein i slyngen, er den som gir en dåre ære.9 Som en torn i hånden på en drukken mann, slik er et ordspråk i dårenes munn.10 Mesteren kan forme alle ting, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dårskap.12 Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn for ham.13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene!14 Døren dreier på sin hengsle, den late snur seg på sitt leie.15 Den late stikker sin hånd i fatet, han gidder ikke føre den tilbake til sin munn.16 Den late er mer vis i egne øyne enn sju som svarer med forstand.17 Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham.18 Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper,19 er en mann som har sveket sin venn, og så sier: Jeg spøkte jo bare!20 Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten.21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann.22 Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre.23 Som sølvbelegg på et leirkar er ildnende lepper sammen med et ondt hjerte.24 Med sine lepper skaper den hatefulle seg til, men i sitt indre gjemmer han svik.25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For det er sju slags avskyeligheter i hans hjerte.26 Den hatefulle skjuler seg i svik, men hans ondskap blir åpenbart i forsamlingen.27 Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake.28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.