1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen!
2 Men farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare.
3 De sa da: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
4 Men kongen i Egypt sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra arbeidet? Gå tilbake til det dere har å gjøre.
5 Og farao sa: Se, hvor tallrikt folket er blitt i landet, og så vil dere dra dem bort fra det de har å gjøre!
6 Samme dag ga farao slavefogdene og folkets arbeidsformenn denne befalingen:
7 Dere skal ikke gi folket halm til teglarbeidet, slik som før. De skal selv gå og sanke seg halm.
8 Men dere skal pålegge dem å lage den samme mengde murstein som de før har laget. Dere skal ikke slå av noe i deres arbeid. For de er late, derfor skriker de: La oss gå og ofre til vår Gud!
9 Legg tungt arbeid på mennene så de har nok med det og ikke hører på løgnaktige ord!
10 Da gikk slavefogdene og formennene ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.
11 Gå selv og finn dere halm, hvor dere kan. Men det skal ikke kreves mindre arbeid av dere.
12 Da spredte folket seg ut over hele landet Egypt for å sanke halmstrå til å bruke istedenfor halm.
13 Men slavefogdene drev på og sa: Gjør arbeidet ferdig! Fullt dagsverk for hver dag, akkurat som den gang dere hadde halm.
14 Og arbeidsformennene som faraos slavefogder hadde satt over Israels barn, ble slått, og slavefogdene sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig den fastsatte mengde murstein, likesom før, verken i går eller i dag?
15 Da gikk arbeidsformennene over Israels barn til farao og klaget høylytt for ham og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16 Dine tjenere får ikke halm, og likevel sier de til oss: Lag murstein! Og så blir dine tjenere slått, enda det er dine folk som har skylden.
17 Men farao sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: Vi vil dra av sted og ofre til Herren.
18 Gå nå og arbeid! Halm får dere ikke, men den fastsatte mengde murstein skal dere komme med.
19 Israels arbeidsformenn så at de var ille ute da det ble sagt: Dere får ikke avslag i tallet på murstein, fullt dagsverk hver dag!
20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
21 Og de sa til dem: Måtte Herren hjemsøke dere og dømme dere fordi dere har vakt uvilje mot oss hos farao og hans tjenere. Dere har gitt dem sverd i hånd til å drepe oss med.
22 Da vendte Moses seg igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23 Fra den stund jeg gikk inn til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har jo ikke hjulpet ditt folk.