1 Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot. En sang.2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor.3 Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte,4 om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela.5 En strøm - dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig.6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram.7 Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet.8 Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.9 Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden!10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild.11 Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.12 Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.