1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.2 På vidjene der hengte vi våre harper,3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger!4 Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?5 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg!6 Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, de som sa: Riv ned! Riv ned, like til grunnen i den!8 Babels datter, du ødelagte! Salig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.9 Salig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen!