1 Og Elihu forsatte med å si:2 Vent litt på meg, så jeg kan få sagt deg min mening! Ennå er det noe å si til forsvar for Gud.3 Jeg vil hente min kunnskap langt bortefra. Jeg vil vise at min skaper har rett.4 For sannelig, mine ord er ikke falske. Han som er fullkommen i kunnskap, er hos deg.5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke noen ringe. Han er mektig i forstandens kraft.6 Han lar ikke en ugudelig leve. Og de undertrykte hjelper han til deres rett.7 Han tar ikke sine øyne fra de rettferdige. Men han lar dem for alltid sitte med ære sammen med konger på sine troner.8 Blir de bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,9 så vil han med det minne dem om deres gjerninger, deres synder, at de viste seg gjenstridige.10 Han vil åpne deres øre for advarselen og formane dem til å omvende seg fra det onde.11 Om de da hører på ham og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.12 Men hører de ikke, da skal de gjennombores av spydet og omkomme i sin uforstand.13 Mennesker med gudløst sinn huser vrede. De roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.14 De dør i ungdommen. De ender sitt liv lik dem som driver tempelutukt.15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.16 Også deg lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt. Og ditt bord skal være fullt av fete retter.17 Men nå rammes du fullt ut av ugudelighetens dom. Ja, dom og rettferdighet har grepet deg.18 La bare ikke vrede lokke deg til spott. La ikke den store boten lede deg på avvei!19 Kan vel ditt nødskrik fri deg av trengsel? Kan all kraftanstrengelse gjøre dette?20 Du skal ikke lengte etter natten, den natt da hele folkeslag rykkes bort fra sitt sted.21 Vokt deg, vend deg ikke til synd! For det foretrekker du fremfor å lide.22 Se, Gud er opphøyet i sin kraft. Hvem er en læremester som han?23 Hvem velger for ham den veien han skal følge? Og hvem kan si: Du gjorde urett!24 Husk på å opphøye hans gjerning, den som menneskene har sunget om!25 All verden ser på den med lyst, menneskene skuer den langt bortefra.26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke! Tallet på hans år er uutgrunnelig.27 Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.28 Fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.29 Kan vel noen forstå hvordan skyene brer seg ut, hvordan det braker fra hans telt?30 Se, han brer ut sitt lys omkring seg og dekker havets røtter.31 Ved dem straffer han folkeslag. Men han gir også føde i overflod.32 Han fyller sine hender med lyn og byr dem å fare ut mot sitt mål.33 Han lar tordenen rulle og bære bud om ham, selv feet varsler der han drar fram.