1 Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.
2 Og David sa til hele Israels menighet: Dersom dere synes det er godt, og Herren vår Gud åpner en vei, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels landskaper. Dessuten til prestene og levittene i de byene de har med beitemarker omkring, at de skal samle seg hos oss.
3 La oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.
4 Da sa hele menigheten at så burde en gjøre, for det var rett i hele folkets øyne.
5 Så samlet David hele Israel fra Sjihor i Egypt til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.
6 Og David og hele Israel dro opp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda. De dro dit for å føre opp derfra Gud Herrens ark, han som troner over kjerubene, hvor hans navn nevnes.
7 Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.
8 David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og sitarer og harper og tamburiner og cymbler og trompeter.
9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å ta fatt i arken, for oksene var blitt ustyrlige.
10 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn.
11 Men David ble ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned. Derfor er dette stedet blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.
12 Den dagen ble David fylt av frykt for Gud og sa: Hvordan skulle jeg kunne føre Guds ark inn til meg?
13 Og David flyttet ikke arken inn til seg i Davids by, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus.
14 Guds ark ble stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hva hans var.