1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi! Vi er av samme kjøtt og blod som du!
2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel.
4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
6 Så dro kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. Men de sa til David: Du kommer aldri inn her! Blinde og lamme skal drive deg bort med disse ordene: David kommer aldri inn her!
7 Men David inntok likevel Sions borg, det er Davids by.
8 Den dagen sa David: Hver den som slår jebusittene, la ham bruke vannledningen og nå de lamme og blinde som Davids sjel hater. Av dette kommer ordet: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset.
9 David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover.
10 David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11 Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre. Han sendte også tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David.
12 David forsto at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høyt for sitt folk Israels skyld.
13 David tok enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk enda flere sønner og døtre.
14 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab og Natan og Salomo,
15 Jibhar og Elisjua og Nefeg og Jafia,
16 Elisjama og Eljada og Elifelet.
17 Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filistrene ut for å få tak i David. Og da David hørte dette, dro han ned til borgen.
18 Filistrene kom og spredte seg utover i Refa’im-dalen.
19 Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd.
20 Så kom David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg, som vann bryter igjennom. Derfor ble dette stedet kalt Ba’al-Perasim.
21 Der etterlot de avgudsbildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
22 Men filistrene dro ut en gang til og spredte seg utover i Refa’im-dalen.
23 Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit opp. Gå omkring dem så du kommer bakenfor dem. Gå så på dem midt for bakatrærne.
24 Når du hører lyden av skritt i toppen av bakatrærne, da skynd deg! For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær.
25 David gjorde slik som Herren hadde befalt ham. Og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bort imot Geser.