1 Da sa Gud til Jakob: Gjør deg i stand, dra opp til Betel og bli der. Bygg der et alter for Gud, han som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau!
2 Og Jakob sa til husfolkene sine og til alle dem som var med ham: Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær.
3 La oss bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som bønnhørte meg den dagen jeg var i fare, og som var med meg på den veien jeg har vandret.
4 Så ga de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
5 Så dro de av sted. Og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
6 Og Jakob kom til Lus, det er Betel, som ligger i Kana’ans land, han og alt det folk som var med ham.
7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.
8 Debora, Rebekkas fostermor, døde, og ble begravet nedenfor Betel under eiken. Og han kalte den gråte-eiken.
9 Gud åpenbarte seg på nytt for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham.
10 Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
11 Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender.
12 Og det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet.
13 Så for Gud opp fra ham på det stedet hvor han hadde talt med ham.
14 Og Jakob reiste en minnestøtte på det stedet hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den og helte olje over den.
15 Og Jakob kalte det stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16 Så brøt de opp fra Betel, og da det ennå var et stykke vei til Efrat, fødte Rakel. Hun hadde en hard fødsel.
17 Under den harde fødselen sa jordmoren til henne: Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn.
18 Og det skjedde idet hennes sjel dro bort - for hun måtte dø - da kalte hun ham Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.
19 Så døde Rakel. Og hun ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Og Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Det er Rakels gravstein til denne dag.
21 Så dro Israel derfra og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
22 Mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk hen og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre om det. - Jakob hadde tolv sønner.
23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
24 Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
25 Sønnene til Bilha, Rakels trellkvinne, var: Dan og Naftali.
26 Sønnene til Silpa, Leas trellkvinne, var: Gad og Asjer. - Dette var Jakobs sønner som han fikk i Mesopotamia.
27 Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
28 Og Isaks levedager ble hundre og åtti år.
29 Så oppga Isak ånden, han døde og ble samlet til sine fedre, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, sønnene hans, begravde ham.