Lukas-17

(1930 Det Norsk Bibelselskap)

切换到福音影视网-新版圣经

  • 1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
  • 2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
  • 3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
  • 4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
  • 5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
  • 6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
  • 7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
  • 8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
  • 9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
  • 10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
  • 11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
  • 12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
  • 13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
  • 14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
  • 15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
  • 16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
  • 17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
  • 18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
  • 19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
  • 20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
  • 21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
  • 22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
  • 23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
  • 24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
  • 25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
  • 26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
  • 27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
  • 28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
  • 29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
  • 30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
  • 31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
  • 32 Kom Lots hustru i hu!
  • 33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
  • 34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
  • 35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
  • 36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
  • 37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
回到本卷目录 回到本版本目录 回到首页