1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se’ir-fjellet og spå mot det!3 Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se’ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark.4 Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren.5 Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang,6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig.7 Jeg vil gjøre Se’ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake.8 Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.9 Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren.10 Fordi du sa: De to folk og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der,11 derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig.12 Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde.13 Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.14 Så sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde.15 Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se’ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren.