1 Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet.2 De stiger op til huset og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret.3 På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme.4 Hesbon og El’ale skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver.5 Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona’im løfter de klagerop over ødeleggelsen.6 Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå.7 Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken.8 Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla’im når dets hyl, og til Be’er-Elim;9 for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon - en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet.