1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.2 På vidjene der hengte vi våre harper;3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig min høire hånd!6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.